Biografi til: Ole Olsen Ramberg

Faddere ved dåpen: Biøn og Tarald Ramberg, Ingbor Ramberg, Thone Ingulsrud.
Bodde på Ramberg i 1833, seinere på Smidshvalen og Kulhuset i Sauherad. Ole skulle hatt gården Ramberg etter sin far, men gården ble tatt av farens kreditor, Knut Hægar, og Ole mistet ved denne anledning sine dyr og sitt innbo. Han flyttet da til sin svigerfar i Sauherad, Anders Smidshvalen. Smidshvalens eiendom skulle på dette tidspunktet overdras til svigerfarens eneste sønn, Lars Andersen, som var ugift. Ole Olsen Ramberg var en flink arbeider, og en dag han arbeidet på Smidshvalen sammen med en mann som het Torger Olsen Svenskerud, sa Svenskerud til Ole at han heller burde fått Smidshvalen enn Lars. Det skulle bare koste ham 4 skilling rottekrutt å få Smidshvalen, sa Torger, men Ole svarte: "Gud bevar meg derfra, jeg får nok hva jeg behøver likevel." Ettersom tiden gikk var dette en tanke som stadig kom tilbake til Ole, og en dag i 1834 han var på tømmerhugst i Fjeldstumarken sammen med Lars, så var de ute på et tjern for å ta opp fiskegarn. Ole rodde, og Lars stod bak på en flåte som de brukte til formålet. I det Lars bøyde seg for å ta opp fiskegarn, dro Ole til ham i hodet med en åre. Dermed var mordet et faktum. Ole ble dømt til å halshugges, og hodet skulle settes på stake, men han ble benådet. Oles kone, Margit, skulle ha vært den som tilskyndet det hele, og fikk 6 års tukthus. Ole ble benådet, men fikk livsvarig straffarbeide, samt pisking. En høstdag ble han hengt opp i en bjørk på Smidshvaljordet og pisket til blods. Etter dette satt han 30 år i tukthus, men ble til slutt benådet og flyttet hjem til kona. Hun døde få år senere, og Ole giftet seg med Anne Kulhuset, som var enke etter en tidligere sundmann. Ole selv ble sundmann på sine gamle dager, han var tjenestevillig som før, men fæl til å banne! Mordet er på en dramatisk måte skildret i "Norsk Penning-Magazin" for 1836. (Kilde: Hitterdalsboken s. 249)