Biografi til: Anders Michaelsen Foss
Biskop i Bergen, historiker. Hans fødested kjennes ikke, men han var en nær slektning av Mester Niels Andersen Foss, Prior i Antvorskov Kloster. Mester Nils har kanskje gitt ham penger til hans studiereiser i Tyskland, Nederland og Frankrike. Det var også han som ansatte Anders Foss som rektor ved klosterskolen i Antvorskov. Han hadde den stillingen i 1565, året etter tok han magistergraden i København. Seinere, etter at han kanskje hadde vært ansatt andre steder, ble han (etter 1570) sokneprest i Stege og han har trolig også vært prost på Møen. I 1583 ble han biskop i Bergen , en stilling han hadde i nesten 24 år. Denne stillingen ble neppe til glede for han, hans liv i Bergen var en nesten uavbrutt kjede av stridigheter og problemer av mange slag. Han ble blant annet trukket inn i en en trolldomssak, hans kone Marina Rubbertsdatter, ble beskyldt for å drive med trolldom. Foss lå stadig i strid med lensherren Peder Thott, som så ut til å ville gjøre livet surt for Foss. Thott Dette var hun trolig uskyldig i, og hun ble da også frifunnet for dette. Foss sin svigersønn, Jon Mogensen Skancke, forvoldte også store ergrelser og stor sorg. Alle disse problemene gjorde at Foss stadig måtte reise til København for å tale sin sak for regjeringen der. Utfallet av hans saker ble ikke alltid som han ønsket seg. På sine reiser til København, pleide han ofte å besøke sin gode venn Tycho Brahe, den kjente astronomen. Disse to var særlig gode venner. Foss fulgte Brahes skjebne med deltagelse, etter at han måtte forlate Danamrk. I året 1604 ble Foss, sammen med resten av biskopene i Norge, pålagt å komme med forslag til forandringer i den danske kirkeordinans, som de særlige norske forhold krevde, ettersom det var meningen å gi ut en egen norsk kirkeordinans. Et par år etter, den 25.januar 1607, døde Anders Foss. Det som særlig henleder oppmerksomheten på Anders Foss, er hans grundige innsikt i historien. Han utgav flere bøker, og han hadde et til den tid å være, et særdeles skarpt, kritisk blikk på historien. Blant annet betvilte han den historiske pålitelighet i deler av Saxos verk og i sagaene om konger før Harald Hårfagre. (Kilder: Dansk biografisk leksikon bd. V s.260 ff og Aschehoug og Gyldendals store leksikon bd.4, 1985, s.497)