Biografi til: Anne Halvorsdtr. (Strandaas) Holte

Faddere ved dåpen: Hans Halvorsen og Kari Haraldsdtr. Strandaas, Ole Hansen Dahlen, Gunild Gregarsdtr. Aasilrue, Halvor Pedersen Hagalia. Konfirmert i Heddal i 1852, da bodde familien hennes på Simoneskaasa. Fikk karakteren "Meget god kundskab, flid og opførsel". Reiste til Amerika med Thingvalla 9.november 1893, sammen med sønnene Kristen O. på 19 år (ugift arbeider) og Ole O. på 15 år (ugift arbeider). I reisefølget var også Tone Hagen på 8 år og Gunhild Hagen på 5 år. Disse to små er datteren Ingeborgs barn, født utenfor ekteskap. Deres far var Halvor Johannesen Kaasa u/ Bentsrud. Anne gikk i land på Ellis Island i USA den 25.november 1893. (Det er også en liten mulighet for at det kan ha vært den 23. eller 24.) Bestemmelsesstedet som var oppgitt ved avreisen fra Norge var Leland, Iowa. Anne kom tilbake til Heddal rundt 1906 sammen med mannen sin. De er begge begravet i Heddal. I flg. en avisartikkel fra 1927 var Anne ei dame med et lyst livssyn og hun var svært glad i sang og musikk. Som gift het Anne bare Anne Halvorsdtr. Hagen. Faddere ved dåpen var: Hans Halvorsen, Kari Haraldsdtr. Strandaas, Ole Hansen Dahlen, Gunild Gregarsdtr. Aasilrue, Halvor Pedersen Hagalia. Bodde på Gullbring i Heddal ved sin død. Anne døde av alderdomssvakhet. Lege ble hentet. Kirkeboka sier hun var født 13.12.1837, men avisen sier noe annet ved hennes 90-årsdag. Teledølen skrev dette 14.desember 1927 da Anne fylte 90 år: "Teledølen presenterer i dag en av Heddals eldste kvinner, Anne Halvorsdatter Hagen - som fyller 90 år i morgen, 15.desember. Anne er født på Strandås i Heddal 15.desember 1837. Det var før en nokså stor gård, men nu er han lagt under Strand. Hennes far, som åtte Strandås, hette Halvor Hansen og blev gift med Tore Yli. De fikk 5 barn, 5 jenter, og den eldste av disse er henne vi presenterer her i dag. Alt mens Anne var liten, måtte foreldrene reise fra Strandås. Faren slog sig nu på "gardsbruk". De kom først til gården Lovald i Sauherad, og var her i mange år. Og disse blev nogen gode år for Anne. Derifra flyttet de til Tunga, der som direktør Holta nu bor. Men om nogen år tok de atter flyttestaven i hånden og kom så til Øygarden, og derifra til Holte. Anne var nu blitt voksen. Og med sitt lyse, blide smil spredte hun solskinn omkring seg der hun fór. Medens hun var her, blev hun kjent med Ole Kristensen Hagen, og alt året efter blev de gift. De flyttet nu til hans hjem, plassen Hagen under Heddals prestegård. Og her var de så i mange år. De fikk 7 barn, 4 jenter og 3 gutter. Ofte kunde det nok være strevsomt og smått med de økonomiske kår. Med et lyst livssyn var de utstyrt begge to, og ved gjensidig hjelp og støtte vant de gjennom alt slit og alle vanskeligheter uten å klage. Men så i 90-årene kom Amerikafeberen sigende inn over bygdene våre. i flokkevis drog folk ut or småhyttene sine og over Blåmyra til det forjettede land. Feberen smøg seg også inn hos han Ole og hun Anne, og så i 1893 drog det første flyttelasset ut or tunet. Det var eldste sønnen, Halvor, som først drog over. Han reiste til Wisconsin og fikk arbeide der med det samme. Nogen måneder efter drog også faren over, og disse to reiste nu sammen til Iowa. Levevilkårene var her så nogenlunde lovende; de skrev hjem, og allerede samme høst drog resten av familien over, så nær som den ene datteren, Anne; hun blev igjen i Norge. Men de blev ikke lenge i Iowa. De drog til nordmannsstaten Dakota, og her slog de sig frem. Ved iherdig arbeide og nøktern sparsommelighet fikk de kloret sammen så mange penger, at de fikk kjøpe et stykke land. Og preriearbeidet begynte. Og lykken fulgte. Og efter mange års slit kunde de glede sig over å eie en stor, fin farm. I hele 13 år var de der borte. Og gamle Anne kan nok fortelle om mange strabatser og meget slit; men det blir for langt å ta det med her. Men hjemlengselen låg under, og da disse 13 årene var gått, solgte de farmen og stemnde hjematt mot gamlelandet. De leigde nu jord og bygget sig et vakkert hus på Gullbring, ende nordenfor Heddals kirke. Der har de så siden bodd sammen med sin sønn, Halvor. Så for 3 år siden døde Ole, i en alder av 81 år. Anne blev nu igjen alene. Tapet var stort, og ensomheten føltes nok ofte hård, men likevel blev ikke det sterke motet brutt. Hun fant sig i det, og trøstet sig med det ordet som sier: "Herren gav, og Herren tok!" Trass i sin høie alder er hun enda frisk og rørig om hørselen og synet har tapt sig litt, så er minnet så meget friskere. Og den dag i dag følger hun levende med i alt som rører sig omkring henne. Billedet vårt er bare et lite amatørbillede, så det blir ikke så klart som ønskelig kunde være; men det er tatt i sommer, så leseren kan selv se hvor rett og kvikk 90-åringen enda ser ut. Vi ønsker den staute kvinne hjertelig tillykke med dagen! Hadde samfundet vårt rett mange av slike seige og livsfriske mennesker, da våger jeg mangt blev medre. Ja, giv gamle Anne måtte få mange lyse og milde dager på sin livskveld. Hun har fortjent det! Men før jeg slutter, så la mig rette et ord til de unge som kjenner henne: Avlegg en liten visitt hos gamle Anne på hennes geburtsdag og s y n g litt for henne. Hun e l s k e r så s a n g! Det er som de vakreste blomster for henne det. Så motta da vår hjerteligste lykkønskning i anledning dagen, Anne, og giv Guds lys og fred må velsigne dig!" Stykket er undertegnet med X.

Det er ikke alt i dette stykket som er helt korrekt, blant annet kom ikke hele familien etter til USA, Gunhild ble igjen enda en periode. Det var heller ikke i 1892 at det første flyttelasset dro ut av tunet, Halvor reiste over i 1892.