Biografi til: Peder Haakonson Sølverud
Peder hadde 7 barn med Siri Lorentzdtr. Med sin andre kone, Aaste Cathrine Olufsdtr. hadde han 4 barn, Ole, Siri, Catharine og Niels. Peder Haakonsen Sølverud ser ut til å ha vært litt av en høvding blant både Hørtefolket og bygdefolket. Han var høyt aktet og velstående og ble regnet til de "kondisjonerte" i bygda og hadde de fremste i bygda og ved Holden jernverk som sin omgangskrets. Dette viser bl.a. fadderlistene. For eksempel var offiserene i Bø og Nes, bl.a. kaptein Post med i denne kretsen. Likeledes forvalterne ved Verket. - Han var selv mestersmed og hammersmed ved øvre Hørte hammer. - Hammermesterembetet gikk faktisk i arv i ætta hans, så en kan godt kalle det et "hammermesterdynasti" på samme vis som Finsrodættas ved Holden hammer og Møllerættas ved nedre Hørte Hammer. En hammermester var ikke bare en vanlig smed, men hadde tilsynet og ansvaret for hele hammerdrifta og stod først og fremst til ansvar for forvalterne ved Verket. Under seg hadde han hammersmedene, smedsvennene og smeddrengene og andre hjelpere. Av et vitneprov, datert 9/6 1761, blir det opplyst av "til en hammersmeds lære utfordres 5, 6 à 7 år". EN hammersmed hadde selvsagt også bedre lønn enn de andre ved hammeren. I flg. en pålitelig og nøye utregning i slutten av 1700-tallet, lå lønna til en hammermester på ca. 280 rdl. årlig. Noen år litt mer, andre år litt mindre, etter som produksjonen var. Peder Haakonsen fant på noe som så å si var uhørt blant det andre verksfolket. Han kjøpte en bra stor gard like i nærheten, nemlig sølverud, som han fikk skjøte på 31.mai 1731. At det med tida skulle vise seg å bli vanskelig å forene ættas nedarvede innstilling og arbeidsfelt med gårdsbruk, falt vel ikke i Peders tanker da han også satte seg fore å bli bonde. Han makta det og greide det utmerket, etter som kildene forteller. Men ikke alle ætlingene hans hadde samme tæl i seg. Det gikk nedover med velstanden på Sølverud. Her spilte det nok størst rolle at da verksdrifta ved Hørte tok slutt, var grunnlaget revet bort under dem. Og som bare bønder makta de ikke å klare seg. Tiltaksevnen var liten og motløsheten vokste. Men Peder hadde i si tid gjort Sølverud til et lite "herskapssete".- Han drev jorda godt, bygde nye hus, murte gåsedam øst mot bekken, og planta et lite parkanlegg mellom denne og tunet, som lå litt lenger øst enn nå, med trær og syrinbusker, rosehekker, og sjeldne planter etter mønster ved forvalterboligene og herregårdene på Ulefoss og Fossum. Han skjøttet gården sin like bra som hammermesterstillinga. Men så fikk han også etter hvert en stor hus,yd å mette og hadde flere tjenere og husmenn. Peder Haakonsen må ha vært en uvanlig godt opplyst mann som både kunne lese og skrive og har hatt en religiøs natur. Dette viser det vesle "biblioteket" hans som kom fram på skiftet etter han. Boet eide 8 bøker som er nevnt med tittel i Hørtesoga. Ættemerket eller seglet til Peder Haakonsen har det ikke lykkes å spore opp. Men det var nok likt det som sønnen Gunnar Persson brukte: To bergmannsøkser eller hakker i kors. Skiftet etter ham i 1764 viser at han hadde rikelig med fint innbo, klær og annet løsøre. Det skulle vært fint å ta med hele registeret her, men det ville ta for stor plass. Litt av gang- og stasklærne hans nevnes likevel opp, deriblant en brun stokk med Cortelaene Knap, Sølvring, Hæmpe og holk, verdt 1 rd. og 1 mark. I disse klærne, med denne stokken, mest som en hyrdestav, var Per Sølverud avbildet på et skap eller skatoll på Hørte, visstnok malt av en brorsønn til Per, Mats Andersson (1732-1807) Men ei "skjønnsom" kone syntes figuren var "stygg" og fikk gnudd den vekk med lut og sand! Det hører med til tredisjonen at på andre sida av skapet var Per avbildet, sittende i sid kufte, med knebukser, toppluve og spennesko og røykende på "ei ulikleg lang pipe". - Alt dette fikk samme skjebne som det andre av samme vettløse kona! (Oversatt etter Hørtesoga s. 215-216)