Gruvedrift i området rundt Notodden i gamle dagar
Desse
orda er greie å kunne noko om for å skjøne det som står skrive om gruvedrift i
gamle dagar:
Erts:
Mineral og
bergartar som inneheld tungt metall
Ertsgangar: Område i fjellet som inneheld erts
Bergmannen: Den "fagleg" ansvarlege
for gruvedrifta, her i området var Bergmannen knytt til Kongsberg Sølvverk.
Lakter: Mål på lengd, 1 lakter = ca. 2
meter
Gruve: Eit steinbrot som er djupare enn
20 lakter, dvs. ca. 40 meter
Skjerp: Eit steinbrot som er mindre enn
20 lakter
Stoll: Smal gang, 1-2 meter høg
Fyrsetting:
Å stable ved
på eller opp mot fjellet, la det brenne til fjellet er glovarmt, for deretter å
helle iskaldt vatn på slik at fjellet sprekk. Med denne metoden kunne dei kome
seg 10-20 cm innover for kvar fyrsetting. Det vil seie ca.1,5 meter i månaden.
Privilegium: Dei som ville drive gruver, måtte
få privilegium av kongen til det. Det vil seie at dei måtte svare (gje frå seg)
ein viss del av inntektene til
Kongen (ofte kalla Kronen).
H I
S T O R I K K
I
Telemark hadde det vore noko gruvedrift på 1500-talet. Bøndene blei
pålagde plikter i samband med denne gruvedrifta, slik som ved- og kolkøyring,
innlosjering av bergmennene ved
gruva, tvangsarbeid i gruvene o. l. Dei som budde i nærleiken av gruvene, blei
drivne vekk frå gardane sine, og fekk overta gardar som låg meir avsides til.
På grunn
av dette, enda det med at bøndene samla seg, og gjorde opprør i 1540.
Dei jaga dei tyske bergmennene bort. Seinare blei det samla ein hær av kongens
menn som skulle tukte bøndene, skremme dei frå å gjere opprør. Bøndene samla seg då i Ambjørndalen i
Hjartdal, og kongshæren lova bøndene at dei skulle få fred dersom dei gav
frå seg våpna sine. Bøndene gav frå seg våpna. Då dei hadde gjort det, blei
bondehæren omringa og 5 av bondeførarane blei dømde til døden ved halshogging.
Minnesmerke
om bondeopprøret er reist ved Hjartdal kyrkje.
På
1500-talet er det kanskje ikkje meir enn 100 mann som er i arbeid med
gruvedrift i Telemark - Sandsvær - Eiker. Frå midten av 1500-talet er truleg
det meste av gruvedrift nede.
Kong
Kristian IV gjort eit forsøk med gruvedrift på 1600-talet, men det var
mislykka.
I 1623
skjedde det endeleg noko veldig viktig for gruvedrifta i Noreg. Ein gjetar,
eller ein annan person av bondeslekt, fann sølv på Kongsberg. Bøndene hadde
tidlegare tiders gruveverksemd i minnet, og det blei gjort forsøk på å halde
funnet hemmeleg. Det gjekk, som vi veit, ikkje lang tid før funnet blei kjend,
og det blei sett i gang gruvedrift på Kongsberg.
I 1750
var det første kjende tilfellet av malmleiting i Heddal. Det blei søkt om
muting av ein ertsgang på garden Høymyr i Lisleherad. Ein Dr. Sandhagen legg
fram søknaden, og bergmeister og
direktør Henckel ved Kongsberg Sølvverk går inn for den.
I 1751
søkjer den samme Sandhagen om muting av ein gang på garden Håves grunn.
Henckel gir lov også no. Håve ligg i Lisleherad.
I 1752
blei det søkt om muting av Hollagruvene, ved garden Holla i Heddal. Adam
Ziener skriv ut mutingsbrev.
Det er
framleis tyskarar som har fagkunnskapen innafor bergverksfaget, slik som på
1500-talet. Det ser vi av namna på dei som var bergmenn. (Ziener og Henckel)
Hitterdals
kobberverk blei
danna. I Stabbedalen i Lisleherad blei det bygd opp
smelteverk. Smelteverket skulle framstille koparmetall av den malmen dei fann i
gruvene som er omtalt lenger opp i teksten.
I 1753
blei verket pålagt ei rekkje lover og forordningar, mellom anna at dersom
det blei funne sølv, skulle dette leverast til myntstøping på Kongsberg mot ei
viss godtgjering, 10 Riksdaler per mark reint sølv.(1 mark = 234 gram) Ei anna
forordning var at dei som arbeidde ved verket skulle vere fritekne for verving og utskriving til Hæren. Andre
paragrafar seier noko om at Kongen, skulen og kyrkja skulle ha to frie
"kuxer" i verket. (Kux er omtrent det same som ei aksje.)
I 1756
blei det halde såkalla "circumferenceforretning" til verket i
Stabbedalen. Det vil seie at det blei bestemt at bøndene i nærleiken av gruvene
var pliktige til å komme med ved frå eigne skogar. (Circumference tyder eigentleg
omeign eller sirkel. Det var altså dei bøndene som budde i ein viss avstand frå
gruvene som måtte kome med ved)
Drifta i
Stabbedalen blei veldig liten. Det står skrive at det blei levert 2 kg
kopar til Kongsberg i 1754. Elles
veit ein lite, men det er truleg at dette var ei gedigen tapsbedrift.
Frå verket blei muta, til ein forvaltar
Holtzrød overtok som rekneskapsførar i 1758, trur ein at det berre var teke
ut kopar for rundt 500 Riksdaler,
medan drifta skal ha kosta 30 000 Riksdaler.
Ein trur
at det er gått med ca. 1500 m3 ved
til drifta. Setteveden var ca. 1 meter lang, og 15 cm tjukk.
I 1761
blei drifta i Stabbedalen avvikla.
Ragnhild
KK -99
Denne sida blei laga til undervisning av elever ved Sauland skule i forbindelse med en tur til Lisleherad høsten 1999, og er derfor på nynorsk.
Kilder: